![[info]](http://l-stat.livejournal.com/img/userinfo.gif?v=88.8){kind=small}
Det slår meg at vi har så liten tid å være sammen med dem vi er glad i. Hvorfor er det da slik at så mange mennesker holder tilbake følelsene sine. Er det av frykt eller av skam? Hvorfor skal det være så vanskelig å være ærlig om nærhet og intimitet. Vi trenger alle noen å være glad i og noen å elske. Så hvorfor skal vi på død å liv skjule det og spille spill med andres følelser. Du vet aldri når den eller de man elsker opphører å eksistere. Bare tanken gjør vondt som et dunkende blåmerke.
Vi har behov for nærhet, vi søker nærhet. Men noen av oss skyver den bort, fryker den og holder den på avstand i redsel for å miste kontroll å bli såret. Gjør dette oss da til uskadelige? Vil ikke vi ende opp som taperene, de ulykkelige. Å elske noen er større en hva vårt enkle hjerte kan fatte. Å elske en søster eller bror, mor eller far, en venn eller kjæreste. Å elske kan være så mangt men ingen kjærlighet er lik. Kjærligheten mellom mennesker er av en unik karakter, et privat tilholdsted. I mange tilfeller ønsker vi å dele kjærligheten vår, dele lykken. Gleden av å elske har en berusende og smittende effekt.
Du har kjærlighet i forskjellige grader. Du har for mennesker og dyr, men også for opplevelser og gjenstander. Minner bidrar til å forsterke enkelte følelser, gi de liv og substans. Noen følelser nærer seg fuldt ut på tidligere opplevelser. De styrker og svekker oss. De gir oss et bilde av hva vi er, hvorfor vi handler slik vi gjør og hvordan vi oppfatter hendelser. Vi kaster oss ut i livet med det første skriket for å sovne inn til en total stillhet. Er det ikke da opp til oss å gjøre det meste ut av de mulighetene vi har fått i gave ved livet. Elske seg selv og sine neste. Slutte å gjemme seg under en trygg dyne bak en låst dør. La oss begynne å leve, gi av oss selv og motta hva vi blir tilbydt.
Jeg velger å elske!
Vi har behov for nærhet, vi søker nærhet. Men noen av oss skyver den bort, fryker den og holder den på avstand i redsel for å miste kontroll å bli såret. Gjør dette oss da til uskadelige? Vil ikke vi ende opp som taperene, de ulykkelige. Å elske noen er større en hva vårt enkle hjerte kan fatte. Å elske en søster eller bror, mor eller far, en venn eller kjæreste. Å elske kan være så mangt men ingen kjærlighet er lik. Kjærligheten mellom mennesker er av en unik karakter, et privat tilholdsted. I mange tilfeller ønsker vi å dele kjærligheten vår, dele lykken. Gleden av å elske har en berusende og smittende effekt.
Du har kjærlighet i forskjellige grader. Du har for mennesker og dyr, men også for opplevelser og gjenstander. Minner bidrar til å forsterke enkelte følelser, gi de liv og substans. Noen følelser nærer seg fuldt ut på tidligere opplevelser. De styrker og svekker oss. De gir oss et bilde av hva vi er, hvorfor vi handler slik vi gjør og hvordan vi oppfatter hendelser. Vi kaster oss ut i livet med det første skriket for å sovne inn til en total stillhet. Er det ikke da opp til oss å gjøre det meste ut av de mulighetene vi har fått i gave ved livet. Elske seg selv og sine neste. Slutte å gjemme seg under en trygg dyne bak en låst dør. La oss begynne å leve, gi av oss selv og motta hva vi blir tilbydt.
Jeg velger å elske!
silly
drained
satisfied
